Tanum kirke er sannsynligvis bygd i første del av 1100-tallet, Opprinnelig hadde den verken tårn eller himling, og taket var tekt med trespon. Det var bare ett vindu, høyt oppe i den vestre gavlen.
Hovedinngangen var på sørsida av kirken, med våpenhus foran. Her skulle mennene sette fra seg spyd og stridsøkser under gudstjenesten. På vestgavlen var en mindre inngang.
Etter eldgammel skikk skulle kvinnene sitte mot nordveggen i kirken, mens mennene skulle sitte mot sørveggen. Det har blitt forklart med at mennene var mer varmblodige enn kvinnene, og dermed hørte sammen med den varme sørveggen.
Over korbuen hang en fin utskåret Olavsfigur. Den havnet i Oldsaksamlingen, men ved 800-årsjubileet i 1988 fikk kirken en kopi i erstatning.
I tillegg til hovedalteret ble det på 1300-tallet anlagt to sidealtere, med hvert sitt halvrunde karnapp på nord- og sørsida av koret, med åpning mot skipet. De var viet til hhv Jomfru Maria og St. Anna. De figurer som hang over alterene, er nå i Oldsaksamlingen i Oslo.
Døpefonten av gotlandsk sandstein er fra 1200-tallet. Den er stor og dyp, fordi en opprinnelig dukket hele barnet ned i døpefonten.

Kirken hadde opprinnelig steingolv, og det var ikke benker, bare sittepaller av stein langs veggene. De lange, til dels uforståelige, gudstjenestene i katolsk tid, var derfor neppe noen særlig behagelig opplevelse.
Kirkens eldste klokke er trolig fra 1200-tallet, og er ennå i bruk. Klokke nr. 2 kom omkring 1560.
Ved reformasjonen ble alt som minnet om helgendyrkelsen fjernet. Bl.a. ble de to sidealtrene revet ned, og alle bilder ble fjernet.
I 1620 ble det bygd et galleri langs nordveggen, fordi menigheten vokste. I 1744 fikk kommandanten i Stavern en egen stol på dette galleriet.
I siste del av 1600-tallet skjedde det mange forandringen. Det ble lagt nytt tak, og for å få mer lys, ble det satt inn et stort vindu på sørveggen av skipet og et vindu på den søndre sida av koret. Kirken fikk prekestol, som ble plassert høyt oppe ved vinduet i skipet, og det ble det satt inn stolrader, som var lukket, med dører ut til midtgangen. De større gårdene hadde egne benker.

I 1849-50 ble det gjennomført en betydelig restaurering; Det gamle klokkehuset ble revet, og dagens klokketårn oppført. Nye vinduer ble satt inn, og gamle murt igjen. Søndre inngang ble murt igjen, og den vestre gjort mye større. Det ble bygd nytt galleri, med inngang fra tårnet, og lagt nytt tregolv i hele kirken. Alle likkistene under koret ble tatt opp, og begravd ute på kirkegården. Det ble satt opp nytt alter, og den gamle altertavla ble erstattet med et enkelt kors.
I 1877 skjenket kammerherre Treschow kirken et nytt orgel. Orgelet ble fornyet i 1911 og i 1961.
I 1886 ble det gamle sakristiet av tre revet, og det ble oppført et nytt sakristi i mur.
I 1899 fikk kirken ny altertavle, malt av Eilif Petersen og skjenket av kammerherrerinne Treschow.

I 1910 ble det igjen gjennomført en hovedrestaurering av kirken. Bl.a. ble prekestolen senket og flyttet fra den søndre til den østre veggen, med oppgang fra sakristiet. Det ble satt opp brystpanel, som en kopi av brystpanelet i Hedrum kirke. Galleriet ble revet, og et nytt ble oppført en meter lavere enn det tidligere, uten sidefløyer. De tre likkistene i det nordre karnappet ble tatt ut og gravd ned på kirkegården. For at de vakre korbuene og vinduet bak i koret skulle komme til sin rett, ble altertavla fra 1899 flyttet og hengt opp i skipet, hvor også den gamle altertavla fra 1600-tallet henger. Glassmaleriet i korvinduet er utført i 1923 av Emanuel Vigeland.

Kirkens utgifter ble dekt gjennom korntiende (viktigst), landskyld og leiekuer. (Kuer som kirken hadde fått i gave, og som ble leid ut til bøndene.) De som ønsket at begge klokkene skulle ringe ved en begravelse, betalte ringepenger. Rike folk kunne betale for få gravsted under golvet i kirken. I 1670 gikk eierskapet til Tanum kirke over fra kongen til greven. Treschow, som overtok grevskapet i 1835, overlot kirken til menigheten i 1841. De siste kirkekuene ble solgt i 1849.

Under siste krig spilte Tanum kirke også en rolle. Et amerikansk fly med 10 om bord ble skutt ned over Brunlanes natt til lørdag 22. april 1945. To av flygerne landet med fallskjerm i Hvatumskogen. Av Milorg ble de hentet og brakt til Tanum kirke, hvor de lå i skjul på loftet over koret til søndag kveld. Dermed overvar de også gudstjenesten. En av flygerne, som var katolikk, gjemte et bønnekjede i en sprekk i muren. Dette ble funnet flere år seinere, og henger i dag i sakristiet. Den dramatiske historien kom i filmen ”Nødlanding” i 1952.

TANUM KIRKE

• Datert til 1100-tallet.
  
• Viet til Olav den hellige, med Olavsfigur fra 1200-tallet
• Døpefont og kirkeklokke fra 1200-tallet.
• Større restaureringer i siste del av 1600-tallet, i 1850 og 1910.
• To amerikanske flygere gjemt i tårnet etter nødlanding i april1945

KILDER

• Brunlanes bygdebok I s 212-13
  
• Lorens Berg: Brunlanes s 80
• Larvik A-Å s 573
• Tanum kirke 800 år, 1988
  

Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.
​​
Samarbeidskontakter:

• Fredriksvern Verfts venner
• Brunlanes historielag
• Vikinger i Vestfold
• Stavern Historielag
• Visit Larnik
• Larvik Museum
  
• Visit Vestfold