Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.
​​
Samarbeidskontakter:

• Fredriksvern Verfts venner
• Brunlanes historielag
• Vikinger i Vestfold
• Stavern Historielag
• Visit Larnik
• Larvik Museum
  
• Visit Vestfold
  

Dir. Romberg,Nerdrum Museum, og Nils Melau.  Foto av K. Bache, ØP

NERDRUM MUSEUM PÅ HISTORISK GRUNN

AGNES

Nerdrum museum ble etablert på Agnes ved STAVERN i 2024. Stedet Agnes er et gammelt jordbruksland, som ble ryddet og bosatt i tidlig jernalder, ca. 400 til 500 år f.Kr. fødsel. Studier av hvordan klima, geologi, jordlag og vekstmuligheter kan ha vært i tidligere perioder, gir info om naturforholdene på stedet.

Ordet Agnes kan bety et «utstikkende nes». Det er også et gammelt brukt jentenavn.  I området her finnes hulveier og en skipsformet steinsetning, kalt Agnessteinene. Dette oldtidsfunnet knyttes gjerne til middelaldersagnet om Hagbard og Signe, etter en etterligning av folkevisa Bendik og Årolilja.  Det er 14 steiner satt i en skips form, 22 m langt, fra stevn til stevn. Slike hedenske gravminner i Norge er det få av, fordi de døde ble vanligvis brent.

Naturforskere har påvist at Agnes-området fra 1000 tallet og utover hadde store aktivum i eike- og furuskoger like ved. Sammen med opprinnelsen til jernøksa og båndsager, la det grunnlag for bygging av vikingskip og handelsfartøyer. Det utvirka steder som Kaupang på 700-800, og stor interesse fra hollendere som drev handel og sjøfart mange steder i Europa. Vi kan anta stor virksomhet i Larviks fjorden og landområdene rundt, i århundrene før Larvik fikk kjøpstad rettigheter i 1671. Det ble byens grunnleggelse. Anleggelse av et fort på Karlsøya/Citadelløya i Stavern/Fredriksvern har betydning i denne sammenhengen. I 1740 åra fortelles det om ei kvern og ei sag, som var knytta til flere gårdsbruk på Agnes. Sagtømmer ble fraktet bort.

Flere historikere mener at all denne virksomheten gjorde at Agnes utviklet seg til nærings sentrum. Den store utbygginga som skjer i Stavern med Fredriksvern Verft, rundt 1750,  var mulig med til å svekke Agnesområde som et mulig viktig gårds- og industristed på 1700 tallet, men det  tas igjen ved midten av hundreåret etter,  med framveksten av potetbrenneri og fyrstikk produksjonen.

Nedenfor Agnes ligger Lillevik ut mot Larviksfjorden. Allerede før 1750 fortelles det om skips byggeri i Lillevik. Rundt bukta vokste det antakelig en stor eikeskog, som var godt egnet som skipstømmer.

FRA BRENNERI TIL FYRSTIKKER OG SPONPLATER.

På slutten av 1800 tallet vokste det fram et industri samfunn på Agnes. I 1862 etablerte industrimagnaten konsul Chr. Christiansen (1825 – 1894), et brennevinsbrenneri med råstoff fra potetproduksjonen i Brunlanes.  Med store avlinger var det også poteter som ikke egnet seg som mat. Det ble utnyttet her.  Avfall fra brenneriet ble videre brukt til dyrefor, sammen med mel, grønt gras og høy.  Et stort oksefjøs ble bygd. Fjøset ble revet i 1891, og ga plass til oppføring av et maskin- og kjele hus, med muring av skorstein i 1893. Dette Pipehuset ble selve hjertet i fyrstikkfabrikken, bl.a. med store haller. 

Allerede i 1876 ble brenneriet nedlagt, og bygningene ombygd til fyrstikkproduksjon, som startet i 1877. Mange bedrifter ble startet i Norge på den tida. Haugianerne, arvtagere etter Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824),  startet  veverier, fabrikker, bryggeanlegg, transportruter m.m. over hele landet på slutten av 1800 tallet.  

Det var allerede i 1870 åra 18 fyrstikkfabrikker i Norge., men ledere og arbeidere ved Agnes viste stort pågangsmot med driftig arbeid. Osp ble benyttet til stikkene, med svovel som tenn materiale. Hodet ble holdt mot en glo.

Den første fyrstikken som tente ved friksjon på ei riveplate kom i 1827.    I 1880 åra var det 150 ansatte ved fabrikken. En del av arbeiderne var gutter og jenter under 15 år. Konsul Christiansen fikk store økonomiske vanskeligheter etter noen år, og solgte fabrikken på Agnes til Nittedals Tændstikfabrikk i 1887.  En større brann etter 10 års drift, gjorde at fabrikk bygningene ble erstattet med teglstein- og mur i 1897. Det var fyrstikkproduksjon på Agnes til 1984, da ble denne virksomheten nedlagt.  Fra 1960 til 2003 produseres sponplater i lokalene på Agnes.

KLARE SEG SELV.

Deler av Agnes samfunnet som var knytta til fabrikken ville «klare seg selv». Utover på 1900 tallet ble en rekke samfunns- og kulturfunksjoner bygd opp og iverksatt. Det gjaldt eget bakeri, vaske hus, også med dusjanlegg. Badehuset er i dag omgjort til Havfuglen cafe, som kona til Odd Nerdrum, Turid Spildo driver. Fabrikken bygde eget sykehus i 1920.

Like før krigen i 1938, startes en spesiell avdeling, «Trevaren» som lager trevarer. Det er bl.a. for å holde oppe god beskjeftigelse for alle arbeiderne. Kjent er leketøyhunden «Bimbo», figuren «Andriken» og lastebiler, som gledet mange barn. Det ble også laget trådsneller og flere typer håndredskaper. Virksomheten ble avsluttet i årene etter krigen.

Et forsamlingslokale «Salen», ble satt opp og innvendig malt av kunstneren Asbjørn Aamodt, med vakre dekorasjoner, i 1950.  Salen ble brukt av foreninger og til div. kulturarrangement. Aamodt ble tillagt å være opphavsmannen til   Stavernfargen, okerfargen som er brukt på mange hus i Stavern til dags dato.  Et kapell og flere. andre hus ble bygd.   Eget hornorkester, strykeorkester, idrettsforening og fotballag ble dannet. Anlegg av fotballbane, bibliotek ble istandsatt, og egen butikk, «Kopraen» startet. Den gikk seinere inn i Vestfold samvirkelag. Et bryggeanlegg nedenfor fabrikken, ble innviet i 1907. Det betydde anløp av rutebåten KVIK, som seilte mellom Stavern og Larvik.  Eget vanntårn fikk område i 1926. Alt dette var funksjoner som styrket det indre samholdet.  Bedriften kjøpte i 1902 store områder av naboeiendommen Børrestad, og mange boliger ble oppført.

AGNES FABRIKKEN SELGES.

I 1928 ble Agnes fabrikken solgt til Svenska Tändstikfabrikk AB. Frølich familien ble sterkt involvert i fyrstikkproduksjonen i Norge. Den økonomiske krisen i 1930 årene førte til at det også ble startet trevarefabrikk. Det ga flere bein å stå på. Helt ny sponplatefabrikk ble startet opp i 1960. Den mest kjente takplata ble lansert i 1971 under navnet «Tak-ess».  Produksjon av fyrstikker opphørte i 1984, og den resterende fabrikken med sponplater holdt det gående til i 2003.

SJØPARKEN OG HAVFUGLEN

En ny æra ble påbegynt ved at noe av området i seinere år er lagt ut til et spennende boligprosjekt, Sjøparken. I en del av fabrikken, Pipehuset, har Nerdrum museum leid lokaler fra 2024. Det er foretatt renoveringer, oppussing med malinger og div. installasjoner som kreves for et godt utstillings lokale med kunst.  Flere haller og mindre rom er fylt med malerier. En utvidelse av prosjektet vil kunne skje når 2. etasje i Pipehuset er klargjort. Agnes fabrikker var i mange år en hjørnestens bedrift i Stavern. Det kan nå bli et sentralt kunstsenter.

Pr. 2025 foregår en stor boligutbygging på det nedre området, med det spennende Sjøparken. Det er i regi av Agnes Utvikling. Flere andre kunstnere har gallerier rundt «tunet», med HAVFUGLEN CAFE som et samlende sentrum.

En hjelp til orientering om distriktet finnes i boka: «STAVERN I VÅRE HJERTER». Den er utgitt av Stavernguiden – Larvikguiden, telf.: 997 21 720, som kan hjelpe til med guiderunder og sightseeing, på Agnes, i Stavern og Larvikdistriktet. Boka kan kjøpes i Nerdrum museum.                             

VELKOMMEN TIL Å BESØKE OSS.

Forfattet av Nils Melau.  Historisk guide.