Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.
​​
Samarbeidskontakter:

• Fredriksvern Verfts venner
• Brunlanes historielag
• Vikinger i Vestfold
• Stavern Historielag
• Visit Larnik
• Larvik Museum
  
• Visit Vestfold
  

Den norske krigsflåtens hovedbase

I 1750 bestemte Kong Fredrik V av Danmark/Norge at det skulle anlegges et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern. Ved en eventuell krig med Sverige ville en dermed ha en flåteavdeling som kunne stå i mot den svenske flåten som opererte på norskekysten. Fartøyene som skulle inngå i flåten, skulle bygges ved verftet.  Stavern ble valgt ut fra den korte avstanden både til Danmark og Sverige, samtidig som stedet hadde en gunstig havn med to utløp. Skip kunne dermed seile ut og inn uansett vindretning.  Utover i 1750-åra ble det en enorm byggeaktivitet, med ca 200 mann i arbeid. Til å begynne med kom de fleste arbeiderne fra Vestlandet, seinere ble det flere fra Nord-Norge. Det var tøffe arbeidsforhold, med 12-14 timers arbeidsdager og elendige boforhold. Sjefen for det hele var kommandørkaptein Herbst. Resultatet ble et komplett verfts- og festningsanlegg med hus i en gjennomført dansk stil, som i dag regnes som et av Norges aller ypperste forsvarshistoriske minnesmerker. Kunsthistorikeren Harald Hals betegnet Fredriksvern verft som enestående i Nord-Europa, og et av de fineste kulturminner i Norge.  Det gamle verftsområdet var omgitt av vollgraver og 2,5 meter høye murer i stjerneform. Mye av dette er intakt.  Når en kommer inn gjennom den staselige verftsporten i nord, får en straks vaktstua fra 1752, med fem arrestrom, på høyre side. Like bortenfor ligger den herskapelige kommandantboligen med to fløyer, ferdig allerede i 1751. (Kommandanten prioriterte nok sin egen bolig først.) Verftets kommandant, seinere sjefen for Luftforsvarets skoler, bodde her helt til 2002. Dvs at den var sjefsbolig sammenhengende i over 250 år.  Neste hus er den første smia, også ferdig 1752, som seinere ble bolig for smeden, og deretter kontorer. Ny smie ble bygd inntil noen år seinere. Utenfor står den såkalte ”Kongelinden”, hvor flere medlemmer av Kongehuset har blitt fotografert, med Kong Olav som førstemann i 1920-åra.  På nordsida av kanalen lå beddingen, bygd 1767-69.  Her ble bl.a. fregatten Christiania med 20 kanoner, ferdig 1774, bygd. Skipsbyggingen stoppet opp på grunn av mangel på skikket eiketømmer. Orlogsbriggen Fredriksværn, som gikk av stabelen 29.9.1814, var det siste store fartøy som ble bygd.  Kanalen ble gravd ut for hand i årene 1751-55 for å gjøre det enklere å laste varer om bord i fartøyene. Steinbrakka ved indre del av kanalen, bygd 1790-91, fungerte som lager for rigg, master, rær og tauverk.  Den store bygningen ytterst ved kanalen er Sjaluppskuret, ferdig 1754. Her kunne det bygges eller lagres 12 sjalupper eller andre båter ikke større enn 30 fot.  Galeiskurene ut mot sjøen ble bygget 1765-67. I alt ble det bygd ti galeiskur og 6 skjærbåtskur, men bare fem galeiskur står igjen. Fundamentene med beddinger ble bygd allerede i 1752, og den første galeien, med navnet Moss, gikk av stabelen i 1762. Den hadde 40 årer og kanoner av forskjellig kaliber. I alt ble det bygd 51 fartøyer ved verftet fram til 1840.  Innafor Galeiskurene ligger det som i dag kalles Kadettbrakka.  Det Norges største trebygning i volum, 80 meter lang, 11 meter brei, og med et golvareal på 2376 m2. Den ble bygd som proviantmagasin i 1773-74, og var beregnet til å kunne lagre proviant for 1000 mann i seks måneder, samt for verftets egen besetning i ett år. Årsaken til oppføringen var at de på den tid regnet med stor sannsynlighet for krig med Sverige.  Den høye bygningen helt i sør på verftsområdet er krutthuset, som ble bygd 1777-79 for å forsyne de mange krigsskip som den gangen var forlagt til Staverns havn, med krutt. Bygningen har tykkest vegg mot verftet, for å hindre at spruten skulle gå den veien ved en eksplosjon.

Livet etter Bedleggingen

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens hovedstasjon fra Fredriksvern til Horten. Flyttingen skjedde trinnvis, og var først fullført i 1850. Verftet ble imidlertid formelt nedlagt først i 1896. Samtidig trådte baron Finn Wedel-Jarlsberg tilbake som kommandant, og krigsskolen med 170 mann rykket inn og hadde Fredriksvern Verft som sommerøvingsplass fram til 1934. Kadettbrakka ble brukt til forlegning av kadettene, og har navnet sitt fra den tida. I ”kommandersersjantrommet” i østre ende finnes portretter av daværende kronprins Olav og andre kadetter tegnet rett på veggen.  I 1934 ble verftet overtatt av Luftvernregimentet, som skole og øvingsplass. Steinbrakka ble tatt i bruk til spisemesse og kantine, seinere til depot og verksteder. Øvingsstyrken var på det meste oppe i 500 mann.  I årene 1940-45 var verftet under tysk kommando. Det ble bygget en rekke brakker inne på verftsområdet, og leiren fikk navnet ”Lager Brisen”. I 1942 satt det 100 arresterte lærere i Kadettbrakka, og i 1943 250 fengslede studenter. Seinere huset den russiske krigsfanger.  Ingen av bygningene fra tyskertida står igjen, bortsett fra ”Soldathjemmet” i Skråvika.  I 1946 ble Frederiksvern verft på ny Luftvernartilleriets skolesenter, med stor aktivitet innen utdanning av befal og assistenter. Kadettbrakka ble nyttet til skolebygg og kontorer for virksomheten helt fram til 2002.  Ved nedleggingen av det tunge luftvernartilleriet i 1960 ble skolevirksomheten lagt om, og Luftforsvarets befals- og administrasjonsskole ble opprettet. I 1973 skjedde det et navneskifte til Luftforsvarets Skoler Stavern, og i 1997 et nytt navneskifte til Luftforsvarets Skolesenter Stavern. Dette senteret omfattet både befalsskole, forvaltningsskole, biltransportskole, militærpolitiskole og sanitetsskole.  Den omfattende skole- og øvingsvirksomheten førte til at det ble ført opp en rekke nye bygninger, både innenfor og utenfor det gamle verftsområdet. Bygningene er plassert slik at de ikke ødelegger helheten i det gamle anlegget   1. august 2002 ble Forsvarets virksomhet i Stavern nedlagt. Regnet fra byggingen av det første festningsanlegget på Citadelløya i 1677, var dermed 325 års mer eller mindre sammenhengende militær virksomhet i Stavern historie.  I dag er Fredriksvern verft i ferd med å bli et kultur- og opplevelsessenter av dimensjoner. I vaktstua, som ligger strategisk til ved porten, er det turistkontor og kunstutstillinger om sommeren. I smia, messa og tilstøtende lokaler er det selskapslokaler som kan utvikles til en topp restaurant. I Steinbrakka holder en rekke brukskunstnere til. I Kadettbrakka har både Venner av Gamle Stavern, Fredriksvern Verfts Venner og Tordenskjolds soldater interessante utstillinger av gamle bilder, uniformer mm. I en del av Sjaluppskuret driver Dag Oppen Berntsen på med utvikling av en ny sjekteklasse. I Galeiskur 12 finner en de spennende samlingene til Sjøhistorisk magasin, samlet av Yngve Rakke. I nr 13 er det skytebane, i nr 14 gir Galeiscenen forestillinger om sommeren, mens Fredriksvern kystlag pusser og konstruerer sjekter ellers i året, i nr 15 er Sivilforsvaret og Sjøheimevernet, og i Galeiskur nr 16 holder Galeimuseet til, med bl.a. en stor modell av hele verftsområdet slik det så ut den gangen det var hovedbase for marinen. I det gamle krutthuset er det hver sommer forskjellige kunstutstillinger.   I den nyere delen av leiren rykket Justissektorens kurs- og øvingssenter inn høsten 2002, og denne virksomheten har hatt en svært positiv utvikling.  Fredriksvern Verft, med den nyere delen av leiren, har utrolig gode forutsetninger for utvikling av kurs/konferanser og kongresser. Her er en fantastisk natur, miljø og gamle historiske bygninger koblet sammen med store arealer og bygninger som er bygd for opplæring og innkvartering. Nærheten til Stavern sentrum, med sine servicetilbud, betyr også mye. Forsvarsbygg, som nå forvalter det store eiendomskomplekset, har en stor utfordring i å lede utviklingen videre, både ved å få inn supplerende aktiviteter, og ikke minst i å få alle de forskjellige virksomhetene innenfor leirområdet til å fungere best mulig sammen

FREDRIKSVERN VERFT

• Anlagt i 1750-åra som galeiverft og flåtestasjon for den dansk-norske marine.
  
• Festningsverkene, med vollgraver og seks bastioner, var ferdige i 1756..
  
• I alt ble det bygd 51 fartøyer ved verftet i årene 1762-1840.
  
• Beslutningen om nedlegging ble tatt i 1814, men først i 1850 var alle deler av den norske flåtens hovedstasjon flyttet til Horten
  
• Eies i dag av Staten v/Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg.

FREDRIKSVERN VERFT ETTER 1850

• I 1850 var alle deler av den norske flåtens hovedstasjon flyttet til Horten, og det ble en laber periode for Fredriksvern Verft
  
• Øvingsplass for krigsskolen 1896-1934.
  
• Øvingsplass for Luftvernregimentet fra 1934, med opp til 500 mann
  
• Under krigen bygde tyskerne en rekke brakker inne på verftsområdet. Leiren ble også brukt som fangeleir.
  
• Skolesenter for Luftvernartilleriet/luftforsvaret fra 1946 til 2002, da Forsvarets virksomhet ble nedlagt.
  
• Justissektorens kurs- og øvingssenter etablert her høsten 2002=
  
• Eies i dag av Staten v/Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg.

KILDER

• Velkommen til Fredriksvern Verft. Utg. av Fredriksvern Verfts venner 2003
  
• Fredriksvern verft 1750-2000. Utgitt av Fredriksvern Verfts venner 200
  
• Larvik A-Å s 174
  
• Fredriksvern, av Viggo Sten Møller
  
• Fredriksvern og Stavern, 1926