Stavernguiden.no

Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.

Samarbeidskontakter:

Citadellet

Den eldste festning i Larvikdistriktet

Larvikdistriktet hadde mye større nasjonal betydning for Norge under dansketida enn i dag. Det skyldtes ikke minst at all forbindelse mellom Norge og Danmark måtte gå sjøveis, og da var Larvik/Stavern det ideelle utgangspunkt, med kort avstand til Danmark og god forbindelse langs Raet nordover.
Festningen på Karlsøy, som opprinnelig het Stavern fortresse ble anlagt av Gyldenløve sist i 1680-åra for å beskytte Staverns havn, både som utgangspunkt for trafikken til Danmark, og som en ideell flåtebase under krig, i første rekke med hovedfienden Sverige. Havna har to innløp, og fra Karlsøy kan en dekke begge to. Det telte nok også med for valget av plassering at Danmark-Norges største jernverk, med stor produksjon av kanoner og kuler, lå ved bunnen av Larviksfjorden.
Det karakteriske skjeve steintårnet, som ennå står, sto ferdig i 1689. Her oppe var kanonene plassert, pekende i alle retninger.

[Nils Olav Melau viser kommandantboligen med sine to gjenferd.] I 1742 sto den flotte kommandantboligen ferdig, ganske stor i forhold til den noe beskjedne festningen. Festningsmuren sto ferdig i 1747, og festningsporten med Fredrik V’s monogram i 1750-åra.
Mannskapsforlegningen, som er revet for lenge siden, lå like nordøst for tårnet.
Fortet på Karlsøy og Staverns havn spilte en viktig rolle under 11-årskrigen med Sverige 1709-20, som base og støttepunkt for Tordenskiold i kampen mot svenskene, og som utgangspunkt for postbåtene og konvoier til Danmark. I juni 1712 seilte 124 handelsfartøyer ut fjorden, beskyttet av 18 krigsskip.
Da det i 1750 ble bestemt at Stavern skulle bli hovedbase for den norske flotilje, ble fortet på Karlsøy lagt under Fredriksvern Verft og fikk fra 1757 navnet Citadellet. Et citadell er en del av en større festning, som skal være det siste tilfluktssted hvis resten av festningen faller.

[Citadellet fra nord, strategisk plassert mellom de to innløpene til Stavern havn.]
Nå ble verftssjefen på Fredriksvern kommandant, og en løytnant ble visekommandant på Citadellet.
Det går to historier om gjenferd på Citadelløya. Den ene er om en kvinne som ble drept av sin forlovede fordi ham mente hun hadde et forhold til Tordenskiold. Den andre er om en enke etter kommandant Heber, som uten pensjon og med en stor barneflokk ble så fortvilet at hun druknet seg i brønnen på Citadelløya 11. okt. 1746. Det kan virke som den siste historien har mer sannhet i seg enn den første.
Etter hvert som Fredrikvern utover på 1800-tallet mistet sin betydning som base for den norske sjøkrigsflåten, mistet også Citadellet sin militære betydning, og fra 1910 ble kommandantboligen sommerakademi og feriested for norske bildende kunstnere, med Christian Krogh som en av de førende. Etter hvert ble det et samlingssted for kunstnere av alle slag, med Herman Wildenvey som et midtpunkt.
I 1979 ble det bygd et treoverbygg over steintårnet, mest mulig slik en tror det opprinnelige tårnet har sett ut. Her har Kruttårnteatret forestillinger hver sommer.
I dag er Citadellet et interessant turmål for den historisk interesserte, med guidede turer om sommeren. Det går en idyllisk sti over til Sravernsøya, som henger sammen med Citadelløya, og videre sørover til Stavernsodden fyr.

CITADELLET

  • Festning anlagt på Karlsøy av Gyldenløve.
  • Et enkelt blokkhus i tre, med batteri og palisader, bygd 1679
  • Steintårnet ferdig 1689, med rekonstruert treoverbygg fra 1979
  • Kommandantbolig fra 1741
  • Festningsmuren ferdig 1747
  • Porten med Fredrik V’s monogram fra 1750-åra
  • Viktig støttepunkt for Tordenskiold under den store nordiske krig 1711-12
  • Fra 1910 sommerakademi og feriested for bildende kunstnere.
  • Kruttårnteatret har forestillinger i tårnet om sommeren


ADKOMST
Båt fra brygga i Stavern om sommeren, ca fem minutter

KILDER

  • Fredriksvern og Stavern, utgitt av Fredriksverns kommune 1926
  • Et kystvern, Gammelt fra Stavern og Fredriksvern, av N. Hals og Halfdan Sundt
  • Larvik A-Å s 96.
  • Norges sjøvæbning 1750-1809, av F. Beutlich 1935
  • Aschehougs leksikon
  • Nils Melau