Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.
​​
Samarbeidskontakter:

• Fredriksvern Verfts venner
• Brunlanes historielag
• Vikinger i Vestfold
• Stavern Historielag
• Visit Larnik
• Larvik Museum
  
• Visit Vestfold
  

Da plasseringen av Fritzøehus ble bestemt i 1860, var det en viktig forutsetning at slottet skulle omgis av en stor park. Det ble opparbeidet en ”indre” park/hage i engelsk stil på 70 dekar, mens det i resten av parken ble drevet skogskjøtsel med sikte på å utvikle et vakkert og interessant landskap. Bøkeskog og store trær ble prioritert, og det ble plantet mange fremmede treslag, som trives godt i det gode klimaet på den sørvendte eiendommen. For å lette tilgjengeligheten ble det anlagt et omfattende nett av spaserveier.
Fra starten var Fritzøehus Park vesentlig mindre enn i dag, i det den bare omfattet de gamle gårdene Muskerød og Tenvik med Jordfallen. I 1874 ble de tre småbrukene på Stiksrød kjøpt inntil, og i 1885 Bentsrød.
Der det i dag heter Utsikten, på en fjelltopp vest for Jordfalldalen, ble det satt opp et tårn med fin utsikt mot Larvik by. Tårnet ble senere flyttet til kollen like øst for Tveteneåsen. Under krigen ble det brukt av tyskerne som hadde skytestillinger her oppe, og etter krigen ble det revet. Murene står ennå på begge steder.

De forskjellige eierne har alltid vært jaktinteresserte, og det ble etter hvert satt ut dåhjort (1924) og muflon (1962), og den lokale bestanden av rådyr og hare blir også vernet om. For å kunne holde kontroll på viltet, ble hele parken gjerdet inn i 1921. Dyra og deres beiting er avgjørende for å beholde parken som et kulturlandskap.
Den eldste adkomsten til Fritzøehus er fra Helgeroaveien. Her ble det bygd to like portnerstuer som står ennå. For å ha en privat adkomst mellom Fritzøehus og bedriftene på Langestrand, ble Via Appia anlagt nedenfor Helgeroaveien i 1886. Ovenfor bebyggelsen på Langestrand ble det en port med ei portnerstue, som ennå står. Etter at Treschow hadde kjøpt Bentsrød, ble det vei fra sør, med port ved Bentsrød. Det ble også anlagt vei fra Fritzøehus til Stavernsveien nord for Tenvik, og her ble det også oppført to portnerstuer. Disse ble revet i forbindelse med utvidelse av Stavernsveien på 1970-tallet, og det er ingen spor etter dem. Fritzøehus hadde altså fire adkomstveier og hele fem portnerstuer.
Fritzøehus med parken var (og er) i realiteten en stor bedrift, som hadde opp til 15 ansatte på det meste. Nesten alle de ansatte bodde i forskjellige hus innafor gjerdet eller i sidefløyen på slottet. Bebodde hus utenom slottet var fem portnerstuer, to hus på Stiksrød (Det ene brant i 1927.), gartnerbolig på kollen sørøst for gartneriet (Brent ca 1970), og det gamle huset på Tenvik.
Inklusive eierfamilien bodde det opp til 70 mennesker ”innafor gjerdene”, og det ble et lite samfunn for seg. Det var et mål at dette samfunnet skulle være mest mulig sjølforsynt. Opp mot Stiksrød var det stor frukthage og grønnsakhage. Mellom Stiksrød og porten sto et hønsehus, og mellom Stiksrød og slottet sto et stort vedlager. (Det var jo et enormt vedforbruk.) Det var også et vaskehus like nord for stallene. Der tennisbanen er nå, var det gartneri med drivbenker og drivhus. Fra Bentsrød, som ble innkjøpt i 1885, kom det melk og kjøtt. Det ble for øvrig også en god del kjøtt fra de dyra som levde i parken. Jakta skjedde som oftest med mange prominente gjester som deltakere. Dyra ble etter slakting hengt opp i ishuset vest for Andedammen. Isen ble skåret på Farris om vinteren.
Sjefen i Parken var dansken Waldemar Petersen, kalt ”Jeger Petersen”. Han hadde ansvaret for den ytre parken, inklusive foring og jakt på dyrene, vedlikehold av veier og tennisbane, vedforsyning, stell av jakthundene mm. Til hjelp hadde han tre faste mann. Synnøve Reisz, 87 år og datter av Petersen, forteller at barna hjalp til med skyfling av alle veiene o.l..
Svensken Karl Gøsta Johnson hadde ansvaret for gartneriet, samt alle plener og bed. Barnebarnet, Nils Wilhelm Johnson, kan fortelle at også her måtte familien trå til.

Øst for Lindealeen lå et stort ridehus, som brant i 1944. (Godseier Treschow var en dyktig og ivrig rytter.) På motsatt side av alèen var det tennisbane til etter krigen. F. M. Treschow forteller i sin bok ”Erindringer” at han spilte tennis med Greta Garbo her i 1938. Plattingen synes ennå.

Da Fritzøehus fikk strøm i 1923, ble det anlagt en transformatorstasjon i ”Lyshuset” oppe i kollen like nordøst for slottet. Murene som står igjen kan tyde på at dette tidligere var ei smie. Det var jo et omfattende hestehold på slottet, og hestene skulle skos og vognene holdes i orden.

Indre Have på Fritzøehus er et storslagent og vakkert syn, med sine vidstrakte plener omgitt av høye trær, og med slottet som bakgrunn. Rododendroens blomstring i juni er et høydepunkt. I arboretet i nedre del finnes innførte trær og busker som er svært sjeldne i Norge. Gjennom årene er det kommet opp en rekke skulpturer av kjente norske kunstnere, kanskje med Gustav Vigelands ”Til eventyrland” som høydepunktet. Det er også skulpturer av de fleste eierne.
Fritzøe Park ble i 1980 landskapsvernområde, med Fylkesmannens miljøvernavdeling som tilsynsmyndighet. Adgang til parken får en ved henvendelse til Treschow-Fritzøes hovedkontor på Langestrand. I Indre Have er det bare adgang med guide, som ordnes av Larvik Turistkontor.

FRITZØEHUS PARK

• Ca 1700 dekar inngjerdet, herav 600 dekar ren bøkeskog (Norges største) og 300 dekar beiter
  
• Består av en indre opparbeidet park/hage på 130 da og en ytre naturpark
• Anlagt fra 1860 og utover
• Landskapsvernområde fra 1980
• Stor bestand av dåhjort, mufflon, rådyr og hare.

KILDER

• Larvik A-Å s 182
  
• Brunlanes bygdebok II s 304-314
• Brunlanes bygdebok III s 393-414
• Momenter til guiidet tur i Fritzøeparken
• Synnøve Reisz
• Nils Wilhelm Johnson