Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.
​​
Samarbeidskontakter:

• Fredriksvern Verfts venner
• Brunlanes historielag
• Vikinger i Vestfold
• Stavern Historielag
• Visit Larnik
• Larvik Museum
  
• Visit Vestfold
  

«Sterke-Nils fraa Seljord, som i ei vende
bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila.
Men troppi under`n blei knust».

Her er skrevet både Stavern og Fredriksvern for stedet.

Den dansk - norske marine var mektig utover 1700 tallet, og i 1799 strøk de stedsnavnet Stavern, og kalte hele stedet for Fredriksvern. I 131 år var det gjeldende navn. Men i 1930 fastsatte kommunestyret i Fredriksvern at en skulle gå tilbake til det gamle navnet Stavern. Det betyr i gammelnorsk, «noe som raker opp i forhold til sjø».

På dyrskuplassen i Seljord, er det rekonstruert en husmannsplass kalt «Sterke - Nils tunet». Stua er henta fra plassen Langedal i Seljord, og den står der med tidsriktig interiør fra Vest-Telemark museum.

29. Januar 1750 ble det bestemt å anlegge et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern. Grunnen var fare for krig med Sverige. Kong Fredrik V fattet som eneveldig konge av Danmark-Norge beslutningen om å opprette Norges første marineverft. Stedet fikk naturlig nok navnet Fredriksvern Verft.

Innvielsen skjedde i 1756 med oppsetting av hovedporten. Den bærer en innskrift fra kong Fredrik V:

«Tør Fiendens Flag mod vores Wern og Fæstning vaie, Saa vil min Tordenmund saa gloende han praie, at han forglemme skal at komme nærmere mig, femte Fredrik, saa kiækt forbedrede. Aar 1756.

Sterke - Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord. Det ble sagt at han var «gruelig sterk». Ved guiderunder i Stavern og på marineverftet får jeg av og til spørsmål om Sterke - Nils. Noen mener de har lest at han gjorde tjeneste her.  Nils ble i 1752 innkalt til militærtjeneste, og som soldat var han i leir på Dalen i Telemark.  På denne tida ble marinestasjonen og festningen i Stavern bygd. Forsvarsvoller ble satt opp, i en stor stjerneformasjon rundt leirområdet. Store steinblokker ble stabla i rader, og mellomrommet mellom radene ble fylt med grus og jord.  I kilder står det «man tok ut nesten alle fanger fra danske og norske fengsler og sendte de på vollarbeid på Fredriksvern verft».  Sterke - Nils ble overført til tjeneste på verftet.

Det fortelles at en dag dreiv seks mann og stabla gråstein. En diger granittstein som de skulle ha opp i muren greide de ikke å rugge på, langt mindre løfte.  Nils kom til. Han bad dem flytte seg litt unna, bøyde seg ned, slo armene rundt steinen og løfta den opp på muren. Under tyngda av steinen sank han nedi den bløte grunnen til anklene, men steinen kom på plass.  Kjempeløftet kom kommandør Herbst for øre. Han bestemte at steinen skulle stå som et minne om Sterke - Nils ved festningsporten.

Jørund Telnes fra Seljord, som levde fra 1845 til 1892 har skrevet flere bygdeviser som skildrer livet til Sterke - Nils. Om militærtjenesten for Sterke - Nils i Stavern skrev han:

Sterke - Nils ble omtalt som en stillfarende, hjelpsom og rolig mann.

Under oppholdet i Stavern fortelles det også at han en gang kasta et tungt kanonløp opp i lufta, og rente det ned i bakken, så hele kanonløpet ble skjult. Det skulle ha skjedd etter noen stridigheter med offiserene.

Sterke - Nils het Nils Olavsson Langedal. Han ble født i 1720 på Rulleteig i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark. Navnet Nils er en kortform av det greske Nikolaus. Nike betyr seier, og laos menes folk, altså en folkeseirer.  Han levde deler av livet sitt i Kviteseid og i Seljord. Kjempekaren, ble det fortalt, var flaska opp på hestemelk, også kalt hoppemelk. Hoppemelk er særlig kjent fra Mongolia, med sine store hestesamlinger. Melka skal være svært bra for helsa, og mer næringsrik enn kumelk.

Nils gifta seg med Anne Evensdatter, 8. november 1756. Sammen med sønnen Ole Nilsen bodde de på gården Langedal i Seljord. I 1783 døde Anne, og året etter gifta Nils seg med Øli Evensdatter.  På slutten av livet opplevde Nils noe «turbulens» i familien, med uvennskap, sladder og løgner. Både kjerringer og mannfolk skulle være delaktige, ble det senere fortalt.

En dag gikk sønnen til bror av kona hans, Eivind Napastå, løs på Nils. Unggutten på 23 år brukte en sledemeie og en staur som slagvåpen. Nils fikk flere slag mot hodet og kroppen og stupte i bakken. Tre dager etter slagsmålet sovna Nils stille inn. Det var 31. oktober 1800.

Det går mange historier om kjempeløft som Sterke - Nils skal ha gjort. En av de mest kjente historiene er at han skal ha løfta den 570 kg tunge steinen som ligger ved Landstadmonumentet ved Seljord kirke.   En annen stein han skal ha løfta er den såkalte ”Klypelyftsteien” på 75 kg på Kviteseid bygdetun. Den skal han ha løfta i «klypa»..  Over en bekk på Seljordsheia, stedet han bodde på i Seljord, skal han ha løfta og lagt på plass ei stor steinhelle.

Seljordpresten og folkelivsskildreren Hans Jacob Welle skrev:

Sterke - Nils

gjorde kjempeløft på Fredriksvern verft

«I Fredriksvern han unggutt sto
I sytten hundre og femtito.
Nils han tok steinen tak
Og lyfte honom so han sakk
I jord til okla ned.
Då sa kommandanten:
Slikt tak her aldri meir blir gjort,
Den steinen skal ikkje gløymast bort,
Men no han stende best,
Ved porten der, til minne her,
at Nils hev honom resst».