KYSTHOSPITALET

et fyrtårn for helse i over 100 år

Kjertelsykdommen skrofulose, en form for tuberkulose, var sterkt utbredt på slutten av forrige århundre. Innen legestanden hadde en den gang sterk tro på at havluft og sjøvann kunne virke helbredende på slike sykdommer, og dermed var det faglige grunnlaget for Kysthospitalet lagt.

I 1889 ble det startet prøvedrift med 20, senere 30, barn i et hus i Stavern sentrum, under ledelse av marinelege Steenstrup. Etter oppmuntrende resultater ble det på initiativ av professor dr. med. Axel Johannessen sendt ut innbydelse til å gi bidrag til et kysthospital. Innbydelsen var undertegnet av den svensk/norske dronning Sophie, som støttet saken sterkt, bl.a. med å holde en stor basar på slottet i Oslo. Hospitalet trengte nødvendigvis ikke å ligge i Stavern, men Skråvika pekte seg snart ut som det ideelle sted.

1. sept. 1892 ble Kysthospitalet i Skråvika, med 10 ansatte og plass for 52 barn, innviet av statsminister Løvenskiold. Det hadde da kostet kr. 105.700,-, som i sin helhet var skaffet til veie gjennom gaver, basarer, konserter o.l.

Behovet for behandling viste seg å være stort, og allerede i 1898 sto det ferdig et tilbygg, slik at kapasiteten nå ble 72 barn.

I 1899-1900 ble det bygd et nytt isolasjonshus for barn som hadde smittsomme sykdommer, plassert godt unna hovedhuset.

Ved stranda ble det bygd store liggehaller, som i 1930 ble utvidet til å romme 61 pasienter. De øvrige lå på solaltaner foran hovedbygningen. Liggehallene ble revet i 1970, og hadde da ikke vært i bruk på mange år.

Under krigen ble 40 pasienter evakuert til Brunla Gård, hvor Synneva Flesche stilte det store framhuset til rådighet.

Etter hvert som tuberkulosen gikk tilbake, fikk Kysthospitalet andre pasientgrupper, og i 1955 var 75 % av pasientene rene ortopediske tilfeller.

Boligforholda for de ansatte var i mange år svært dårlige- faktisk kunne en av mangel på boliger bare ansette ugifte leger. Først i 1950 sto søsterhjemmet i betong, med 26 enkeltrom, klart.

Allerede i 1957 kom det signaler fra departementet om nedlegging av Kysthospitalet, fordi en skulle samle ortopedi/kirurgi ved sentralsykehusene. Løsningen ble at Kysta i 1965 ble overtatt av Sophies Minde i Oslo, som etterbehandlingsavdeling. En arbeidsstue-/ergoterapibygning ble oppført i 1970-71.

Utover på 80-tallet ble det en stadig kamp for at ”Kysta” skulle overleve, med Kysthospitalets venner, ledelse og ansatte som viktige aktører. Vestfold fylkeskommune ble redningsmannen, og fra 1989 har Kysta vært fylkeskommunalt, under navn av Spesialsykehuset for rehabilitering (SSR). Etter mange års intenst arbeid fra tidligere pasienter gjennom en bassengkomite, sto treningsbassenget ferdig i 1992.

I dag har Kysta en sterk stilling og et godt renome’ som fysikalskmedisinsk rehabiliteringssenter for Vestfold. Det er i alt 150 årsverk fordelt på 220 ansatte. Antall senger er 72, samt ti ”hotellsenger”. Arealmessig er en godt stilt, med ca 150 da eiet grunn.

Særlig to av Kysthospitalets overleger har satt sitt sterke og personlige preg på driften.

Halvdan Sundt kom 1911 som overlege, og var den ”ubestridelige hersker” i hele 33 år, til 1944. Han dreiv Kysthospitalet som det var hans egen bedrift, samtidig som han dreiv full privatpraksis for Stavern og Brunlanes. Han var også sterkt engasjert i lokalmiljøet i Stavern. Kampen mot tuberkulosen var en livsoppgave, og han hadde stor tro på solingens helbredende virkning. Kysthospitalet fungerte i denne tiden også som lokalsykehus for Stavern. I 1946 ble Sundt ridder av St. Olav’s orden, og samme år ble det avduket en byste av ham utenfor hovedbygningen.

Sundts etterfølger som overlege ble Henrik Støren, som ble i 19 år, til 1963. Han ble internasjonalt kjent for sin dyktighet innen operasjon av poliorammede og folk med klumpfot, og skrev flere avhandlinger på dette området. Samtidig var han ganske eksentrisk og totalt usnobbete. Hans verden var medisin, døgnet rundt. Han var glad i friluftsliv, og opererte om sommeren med badebukse under legekittelen. Ved sin fratreden ble Støren utnevnt til ridder av St. Olav orden, 1. klasse.

KYSTHOSPITALET

KILDER

·        Kysthospitalet i storm og stille, av Einar Nord 1992.

·        Larvik A-Å  s 325